Spørsmålet jeg stiller, sier seg vel selv ut i fra overskriften, men jeg lurer altså på om dere husker når og hvordan vogndilla deres begynte. Håper det kommer mange morsomme bidrag!

Det begynte vel i 2006/2007 da jeg var gravid med nummer to. Ble ingen ny vogn da kan ble født pga. Mannen var student men da babyen skulle over i sportsdel, tok det av for alvor! Har hatt fasinasjon for vogner egentlig fra jeg fikk førstemann i 99, men kjøpte "bare" tre vogner til han de to andre har fått altfor mange vogner av mamman sin

Begynte vel egentlig når jeg var gravid, men fikk ikke kjøpe flere enn to vogner da, men etter han ble født så begynte jeg å bytte ut og kjøpe nye osv

Hmmm, begynte å tenke over spørsmålet og hvordan det har vært for meg, og jeg tror egentlig det må ha begynt da jeg var ca 4 og fikk dukkevogn til bursdagen... Det var en nydelig mintgrønn simo bagvogn som jeg elska! Lekte med dukker til jeg var sikkert 12, og den vogna ble pent, men flittig brukt. Det hele fikk en brå slutt da lillesøster hadde bursdagsselskap og klarte å ødelegge min fine vogn. Kan fortsatt godt huske hvor sinna jeg ble!

Husker også vogna lillebror hadde når han var baby, han er 8år yngre enn meg, og foreldrene mine hadde en marineblå simo kombi med hvite hjerter inni, den var kjempefin! Tror det var den jeg hadde i hodet da jeg selv skulle bli mor og ha vogn. Ble en marineblå kombivogn på meg også, og synes fortsatt den var fin, men upraktisk som sportsvogn...

Ellers vet jeg også med sikkerhet at jeg alltid har kikka ekstra på barnevogner, og siden jeg var 16 har jeg bare blitt mer og mer opptatt av det. Nesten et under at jeg ikke fikk barn før jeg var 20..

Har alltid kikket litt ekstra på vogner jeg også og huffet meg over vogner som knirket og sånn men det tok ikke av før jeg ble gravid da

Synes det er trist at vogndillaen min tvinges på hell...er jo en del andre man skulle prøvd

Empa skrev:
Er ikke sikkert lommeboka er like trist

Simenmin skrev:
Nei, min har nok heller ikke tatt av før nå, men den har tydeligvis ligget der og ulmet i over 20 år... Kan ende med forferdelse dette...

Hehe jeg tror det er instinkt, så vi må skylde på det

Instinkt eller hva.. Min dille startet i det vi skulle finne den første vogna, men jeg sa meg fornøyd frem til vi oppdaget at den tok for stor plass i bilen, det hele endte med trille kjøpt og vongbytter og bilbytte og vognbytte og trillebytte og så er vel resten historie

Visste allerede før jeg ble gravid at vi skulle ha Edge Duo som bagvogn, selge den etter bagperioden og kjøpe en annen sportsvogn. Og da ballet det fort på seg med å finne "den perfekte" og har endt opp i at jeg vil prøve enda mere. Vi kjøpte også en Buzz før snuppa var født, for å bruke understellet på bilstolen. Etterhvert fant jeg jo ut at vogna med setet på også var genial.

Bytta bil faktisk (skal ikke si noe jeg da, vi har vel hatt 10 forskjellige biler de siste 3årene men det er ikke mi eller vogna si skyld, sambo er vel like opptatt av å bytte bil som jeg er i å bytte vogn)

Jeg har alltid hatt interesse for barnevogner, barneutstyr, barnetøy, barneoppdragelse - ja alt som har med barn å gjøre Har vært trillepike fra keg var 8-17 år, så begynte vel så smått allerede da. Så jobbet jeg i barnehage, begynte å sette meg mer inn i vogner. SÅ ble jeg gravid og kjøpte en kombivogn jeg skulle ha som hovedvogn hele vognperioden

Da eldste var 5-6 mnd var jeg allerede drittlei den tunge vognen, og begynte jakten på en lettere trille og da var det gjort Etter det har jeg glodd på alle vogner jeg ser ute, jeg studerer alt jeg kommer over på butikker og leser alt jeg kommer over av erfaringer og informasjon på nettet. Lurer på om det noen gang tar helt slutt

Klarer å la være å kjøpe nye nå som minste er så stor, men leser fremdeles mye og holder meg bra oppdatert og det er av ren intresse. Burde sikkert ha startet en barneutstyrsforretning

Det begynte vel da jeg ble født...

Jeg har hele livet vært utrolig fasinert av vogner og babystæsj generelt. Mens venninnene mine hadde en dukkevogn, hadde jeg selvfølgelig en kombivogn, en sportsvogn og 2 triller Så ja, det startet nok tidlig.

Vogngal skrev:
Hehe såpass ja

Begynte når jeg fant ut at jeg var gravid med Marcus, da tittet jeg på alle nettbutikker og litt i butikker for å finne en vogn jeg ville ha, og første vogna var jo en bagvogn så når Marcus måtte ha sportsvogn så ville jeg ha alle vognene som fantes, endte opp med buggis, Em Cangaroo i et år før jeg solgte dem og kjøpte Simo kombivogn (angrer på at jeg kjøpte den), den siste vogna jeg har nå elsker jeg over alt på jord.

Simenmin skrev:
Ja, det er ikke så rart at det gikk som det gikk

Og nå har jeg hatt over 20 vogner til 1 barn, så tror ikke jeg tørr få flere barn eller vogner

Og ikke ser det ut som jeg noen gang blir kurrert heller

Min dille startet da vi skulle bytte til sportsvogn for snart ett år siden, og jeg laget meg noen kriterier som viste seg umulig å oppfylle. På det verste husker jeg at jeg måtte stå opp på natta for å kikke nærmere på en vogn. Jeg blir helt hekta når jeg prøver å bestemme meg for noe, enten det er bæretøy, vogn, kaffemaskin... Men jeg shopper vel egentlig ikke så mye, det er jeg for vinglete til. Og når jeg endelig shopper er jeg veldig usikker på om jeg har gjort det rette valget. Alltid!!