Hva mener dere?
jeg er FOR tidlig UL.
Med Andreas var vi bare på den vanlige undersøkelsen, men neste gang tror jeg faktisk jeg betaler for å få en tidligere!
Jeg syns det er betryggende å da få vite om alt ser bra ut, siden de kan se ting da som ikke vises senere..

Og om det viste seg at ungen i magen hadde Downs eller lignende, så hadde jeg villet abortere..
Jeg har ingenting imot dem eller de som har Downs barn, men jeg vil ikke ha det selv!
Det må da være en ærlig sak.
Sorteringssamfunn? Stor fare for det ja.

Ømtålig tema dette her

Veldig ømtåelig tema ja..

Jeg tror det er utrolig viktig i sånne saker å respektere hverandres syn. Man trenger ikke å være enig, men man må godta at andre har en annen holdning enn en selv. Folk er forskjellig, og det samme er meningene. Vi har også forskjellig forutsetning for de meningene vi har.

Jeg er enig med deg. Jeg er for tidlig ultralyd, og jeg synes egentlig at det er litt sykt at første ultralyd er i uke 18/19! Dette er jo nesten halvgått svangerskap! Etter det jeg har hørt er det veldig vanlig rundt i Europa med første UL i uke 11-12.

Jeg har selv vært på UL i uke 10 med begge mine, men det har vært mer for å sjekke at fosteret fortsatt er der og at hjertet slår. Jeg har aldri tatt UL i uke 12 for å måle nakkefold (for det er det de gjør mener jeg...). Jeg vet egentlig ikke hvorfor ikke, men jeg har vel ikke følt det som noe overhengende risiko.

Jeg synes mennesker med Downs er helt fantastiske. Men jeg vet at det er en påkjenning på familiene. Uten tvil. Personer med Downs har et så fantastisk positivt syn på verden, noe vi andre egentlig burde lære av. En nær venninne av meg har en søster med Downs - og det bringer med seg så mange problemstillinger man ikke tenker over. Det blir som et barn som aldri blir helt voksent.

Og på spørsmål om jeg hadde tatt abort hvis de hadde påvist barn med Downs? Jeg vet faktisk ikke...

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om det, og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg på ett tidlig stadie hadde fått vite at det feilet barnet noe.

Noen grenser må det være. Noen tar abort pga kjønn eller ubetydelige fysiske handikap. Det synes jeg ikke at det skal være adgang til. Det blir vanskeligere vurderinger når det er tale om sterkt funksjonshemmede barn. Tror nok egentlig at jeg heller mot å være mot tidlig ul om det ikke er noen særlig grunn for det. På den annen side er det jo en del tilstander som kan oppdages ved ordinær ul og hvor det søkes om senabort. Det synes jeg er verre enn å ta en tidlig abort, så sånn sett har det gode grunner for seg med tidlig ul også...Men som sagt,fryktelig vanskelig tema.

Selv hadde jeg tidlig ul begge graviditetene, det var ganske betryggende å se at alt så ok ut. Hadde aldri vurdert abort om det ikke var snakk om at barnet kom til å være pleietrengende hele livet, og til og med da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Mmm...vanskelig tema ja...
Nå har jeg jo fått et barn med "feil", og jeg vet hvor glad jeg er for å ha han i livet mitt! ( bare leppe/kjevespalte men dog..) En av mine nærmeste venninner fikk nettopp et barn med Downs syndrom, og hun hadde til og med en tidlig ul hvor de utelukket Downs...så helt sikker er man uansett ikke.
Hun er veldig glad for at det ikke ble oppdaget på ul, glad hun ikke måtte ha det valget. Hun mener hun ikke ville tatt abort, men alikevel ville det vært vanskeligere å vite når hun var gravid, enn det å få verdens herligste gutt på magen etter fødselen...da var det at han hadde Downs bare en naturlig del av han.
Jeg er vel for tidlig ul for å se etter alvorlige tilstander på barnet, for om det er noen defekter som gjør at barnet ikke får noe fullverdig liv er jeg ening i at man burde kunne velge abort. Også bra med tidlig ul i forhold til det å kunne hjelpe mor og barn om noe er galt og kan rettes opp i...

Ja da er eit ømtåeleg tema,og eit stort samfunnsspørsmål...

Med sistemann var eg på ul i veke 12,men det var for å fastslå termin.Dei andre har eg berre vore på ordinær ul med...!
Men hadde eg fått tilbud om tidleg ul hadde eg tatt det ja.

Så var det det med Downs syndrom då---Ja gud for noken fantastiske mennesker..Alltid positive,alltid blide,alltid godt humør...Og eg trur faktisk ikkje at eg hadde tatt abort om eg hadde fått vite at barnet hadde downs.Hadde nok fått ein del kommentarar og både positive og negative tilbakemeldingar,men da hadde eg måtte tåle.

Eg og mannen diskuterte faktisk dette her om dagen,og trur me kom fram til om me skulle komme i den situasjonen,så beholder me det.MEN om me faktisk skulle komme i den situasjonen,så kan det vere me ombestemmer oss...
Det er og veldig viktig å respektere kvarandre sine valg,og ikkje komme med kommentarar osv...

Det med at mennesker med Downs alltid er blide og fornøyde er noe som dessverre ikke stemmer, de kan også være veldig trassige og sure...skikkelig temperament..
Venninnen min sier at omtrent hver gang hun forteller folk at gutten hennes har downs kommer folk automatisk med den strofen om hvor blide de er!
Samme som jeg med spaltebarn, da fikk jeg hele tiden høre hvor fin han kom til å BLI...akkurat som han ikke var nydelig fra før liksom

Å ta abort på et fullstendig friskt foster pga at det er "feil" kjønn syns jeg er totalt meningsløst!
Selvfølgelig kan man ha et lite ønske om hvilket kjønn babyen har, men det absolutt viktigste er jo at det er friskt!
jeg vil gjerne ha jente neste gang, sånn at vi har èn av hver, men blir ikke lei meg om det kommer en til gutt

Barn med Downs er stortsett blide ja:) Men som det blir sagt, så krever de en del mer enn andre unger. Og personlig så vet jeg at vi ikke hadde orket det rett og slett..

Jeg syns det er viktig at man har et valg. Så kan den enkelte avgjøre hva de mener er best for dem og barnet. Og det er viktig at man ikke blir kritisert for det valget man ender opp med!

Med Andreas fikk jeg ikke UL før i uke 20! Det er jo halvgått! Det er alt for sent. Det er et bittelite menneske da..Det var så morsomt å se, for vi fikk veldig klare bilder:) Ansiktsprofilen og alt.. Morsomt å se på nyfødtbilder og ul bilder og se at det "stemmer"

Ikke meningen å være frekk her men hvis du ikke orker å ta deg av ett sykt barn bør du vurdere om du bør få flere barn. UL eller ikke, man kan ALDRI være trygg for at barnet ikke er alvorlig sykt. Mye mer krevenede enn barn med f.eks downs. Barn født friske kan også bli utsatt for sykdom eller ulykker som gjør dem meget sterkt pleietrengende.

Ser at det er en forskjell på å få valget og da velge at man ikke ønsker å få ett sykt barn av ulike årsaker, og det å bli kastet i det, men synes likevel det at man ikke orker er ett dårlig argument...

Jeg kan med hånden på hjertet si at om jeg virkelig ikke trodde jeg orket å ta meg av ett sykt barn så hadde jeg ikke fått barn.

Eg har ikkje sjølv barn med "feil",men eg hadde ei jente i klassen min i 10 år,med downs syndrom.
Ho var stort sett blid,men ho hadde sjølvsagt sine dårlege dager,og ho vart ein del mobba.Så eg veit korleis det er å stille opp for dei.

Er faktisk einig i at om ein ikkje orka å ha eit barn med ein funksjonshemming,så bør ein ikkje prøve å få fleire.Ein er aldri forsikra om å få eit friskt barn.Irritera meg faktisk litt alle som seie,at da viktigaste e at da e friskt. Ja da er da viktigaste kanskje,men da e ikkje sjølvsagt...!!

Jeg tok UL i uke 13, som er den vanlige uken for første obligatoriske UL i så og si resten av europa. Jeg valgte å gjøre det fordi jeg hadde hatt mye komplikasjoner i begynnelsen av svangerskapet, fikk til og med beskjed av en lege at jeg hadde abortert, - noe jeg IKKE hadde gjort.... (hadde jeg bodd i usa hadde jeg saksøkt fyren!) Før uke 13 hadde jeg allerede tatt flere UL, nettopp pga alt rotet og tullet, men uke 13 ble tatt på privatklinikk av eget ønske. Grunnen til at jeg gjorde det, var for å berolige meg selv med at alt var i orden, slik at jeg ikke skulle gå igjennom hele svangerskapet å være stresset. det hadde ikke vært bra for hverken meg eller den lille. Uke 12 / 13 er den uken man virkelig kan se tydeligst at alt er i orden. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på kromosomfeil, men da kan man se om alle indre organer fungerer som de skal, at det er væske alle steder det skal være osv osv.

Jeg må jo også tilføye at jeg ikke tok tidlig UL på nr. 2, da jeg ikke var urolig, og hadde en fin magefølelse (hehe bokstavelig talt) Jeg har opplevd mye etter at jeg fikk barn for første gang at morsinnstinktet og magefølelser ikke er å spøke med