Gjelder den skjønne nesten-ettåringen min..
Kan de få separasjonsangst rundt 1 års alder??
Er det bare en "fase"??
Eller er vi ofre for en utspekulert liten gutt??
Eller feiler det han noe??
Tenner??
Skjønner jo at det er fint lite dere kan få hjulpet, må bare få skrevet det ut av meg, hehe..
- Han har hatt skikkelig løs mage hele uka, men tror ikke det er diarè.. Muligens tenner, tror det er noen på tur, men får ikke kjenne.
- Han begynte i bhg i januar, var da 9,5 mnd- og det har ikke vært noen problemer med levering eller noenting. Har kunnet dra med en gang.
Men nå vil han ha meg der litt først, og sutrer når jeg drar.
- Legging og soving på natta er et stort problem. Han vil ikke roe seg på rommet sitt, bare turner rundt i senga og skriker. Aller helst skal vi være der sammen med han, men han sovner ikke skikkelig, så med èn gang vi lister oss ut så er det påan igjen. I går sovnet han i armene mine, fikk lagt han i senga si etterhvert.-Med armen min under nakken hans, fikk sakte men sikkert lirket den unna sånn at jeg kunne gå fra han. Da sov han til rundt midnatt før det ble sirkus igjen.
- Prøvde da å både sitte hos han med en hånd på magen/rompa hans og holde hånda ( han søkte etter meg), men han sovnet ikke, lå bare å slappet av. Gikk jeg ut av rommet startet sirena momentant.
Endte med å gå inn og ut- inn legge ned, gi litt vann, få bamse og smokk på plass, teppet over- gå ut. Lot han ligge å skrike noen minutter før jeg gjentok.
Tror jeg holdt på i to/tre timer før han sovnet..
Våknet halv 8, alle mann hadde forsovet seg..
Jeg er sjeleglad for at jeg jobber sent i dag, så får jeg sovet litt, men mannen stakkar er nok litt trøtt på jobben for tiden..
Nå ble det sikkert veldig knotete og uoversiktlig dette her, men måtte bare få det ned.
Takk for at du gadd å lese