Jeg har bare en unge, en liten gutt, og jeg lurte på om noen har noe erfaring med å få tette barn eller å ha stor avstand mellom barnene i år? Vi er så veldig usikker på hva som er mest gunstig for dem. Selv har jeg vokst opp med tre års mellomrom mellom alle søskenene mine og syns det var bra! Men det er jo en vesentlig forskjll på opplevelsen av å ha søsken som er tre år eldre og hvilken opplevelse foreldre har av det.

Så gjerne fortell meg noen erfaringer???

Gjerne fortell også om utfordringer og fordeler med det å ha mange barn.

Hehe Ja har flere enn ett barn ja!
Har alt fra tenåringer til baby. Fordelene er at ungene alltid har noen å leke med, og at det ikke er problem med barnevakt til de minste.
Ulempene er at det kan bli litt mye krangling...men hvilke søsken:dry: gjør ikke det`?
Om man har to barn kan man like gjerne bare pøse på med masse til, for den største overgangen var faktisk fra en til to unger

Her i huset er det 2 barn enn så lenge. Gutter med nøyaktig 2 år mellom. Og jeg håper det Plummis skriver om at overgangen fra 1 til 2 barn er den verste stemmer:laugh:

Neida, vi har det fint. Veldig moro med flere enn 1 barn og ser at guttene har utrolig mye glede av hverandre, det har de egentlig hatt fra dag 1 selv om de er små.
Klart at man får ikke like mye tid til hver enkelt som når man bare har 1 barn, og når eldste ikke var mer enn 2 når minste ble født så var de begge i en alder hvor de krevde mye. Var ganske sliten de første mnd. Men så gikk det seg til.

Man får mer ro kanskje når man har litt større avstand mellom ungene, men samtidig får man barn med veldig ulike behov. Ser nå når minsten er passert 1,5 år og leker litt bedre + har fått litt språk så er de ganske samkjørte på mange ting, de har alltid en lekekamerat og kan sikkert følge hverandre litt på fritisaktiviteter o.l framover.

Blir på en måte fordeler og ulemper uansett hva man velger, man må bare finne det som passer for en selv.

Har veldig lyst på (minst) en liten til etterhvert, men da blir det av praktiske grunner litt større aldersforskjell. Blir spennende å prøve det også

Enn så lenge koser jeg meg med de 2 små jeg har:)

Eg har 3=) elste blir 4 no i feb,nr 2 blir 2 år i april,og minsten blir 1 i juni....
Eg er gla eg fekk dei så tette,og ser kor morro dei har det sammen...Klart det er travelt,og ein kan til tider vere veldig sliten....men det er ein periode og ein overgang...Og eg har ikkje angra eit sekund på at eg fekk dei så tette....

Ulemper er kanskje at ein ikkje har så god tid til kvar og ein av dei,men me prøver å vere flinke til å ta med ein og ein ut av og til, og berre finne på noko med ein om gangen,og så går me sjølvsagt ut med alle 3 av og til...

Sjølv kjem eg frå ein søskenflokk på 4,og det gjer mannen min og,og me er begge einige om at me har lyst på ein unge nr4 om noken år....

oioi! ikke dårlig! Folk er ikke redde her hvertfall:P
Jeg kommer også fra søskenflokk på 4. Og har alltid likt det kjempe godt, men må si det høres veldig skummelt ut. Men jeg skal ikke ha enebarn! Det er hvertfall helt sikkert. Også har jeg lyst til at de skal ha mest mulig glede av hverandre....

Tror søsken kan ha stor glede av hverandre både med liten og stor aldersforskjell, men bare på forskjellig måte:)

Men kan absolutt anbefale å gi sønnen din en liten lekekamerat. Nå sitter mine to skjønne små med sjørøverflagg og ser Sabeltann sammen:laugh:

Ja her har jeg alt fra 8 år mellom barna til 19 mnd mellom dem...og de har glede av hverandre alle sammen

Eg trur det er viktig å ikkje ha for stor aldersforskjell på søskena og.....At dei ikkje blir som 2 einebarn på ein måte...!!
Men da er min meining...

turid84 skrev:
Jeg er litt enig i den da. Men for mange så blir det sånn uten at det er planlagt å da er det bedre å ha ett søsken med stor aldersforskjell enn ikke søsken i det hele. Men får man velge og har ressurser til det så er det absolutt noe å tenke på!

Jeg har to nokså tette barn, med kun 13 mnd. mellomrom:laugh: Jeg gjorde som elefanten, gikk drektig i 2 år:lol:

Jeg er veldig fornøyd med dette, men det er ekstremt tøft de første 2-3 årene. Vi som foreldre går rundt i en slags komatilstand, og ikke spør meg om hendelser, hva vi gjorde påsken i fjor osv, for det ligger dypt lagret på en hemmelig plass i hjernebarken.. Først nå, syntes jeg ting begynner å løsne litt. Det har liksom vært som å ha tvillinger på to helt ulike stadier i livet, men nå begynner de å utligne litt, så nå leker de fint sammen. Ja, jeg vil nesten påstå at de er bestevenninner - på godt og vondt, da. De savner faktisk hverandre når de ikke er sammen, og har en enorm gjennsynsglede. bare å se de to små kroppene omfavne hverandre i gjennsynsglede er verdt absolutt ALT slit!! På ferier osv, trenger jeg aldri bekymre meg for at de ikke skal ha noen å leke med osv. Nei, jeg er veldig fornøyd med dette, dersom man er villig til å ofre bittelitt ekstra de første årene

13 måneder er tett altså! Jeg går rundt i komatilstand med 2 år mellom, tørr ikke tenke på hvordan det hadde vært med 13 mnd. Man rekker jo ikke å komme ovenpå etter fødsel før man er gravid igjen da nesten:)
Men kan veldig godt tenke meg at det er verdt det ja. Har ett par venninner som har så tette søsken, og de har begge ett utrolig tett forhold til søskenet sitt. Det gjaldt både i barndom og voksen alder

Her er det 14 mnd mellom nr 2 og 3....Nr 2 var 5 mnd når eg vart gravid med nr3....Hadde ein tøff fødsel med nr 3,fordi kroppen og livmora mi var så sliten....

Men eg ser no at dei berre kosar seg meir og meir ..Leikar bedre og bedre i lag...No e nr 3 begynt å åle seg framover og,så no diltar han ette dei to andre=)

Så søtt:) Ser han for meg ålende etter de andre, som sikkert løper fort fra ham:)

Har også en "åler" her hjemme
De er kjempesøte når de prøver å henge etter de store. Utrolig så fort de blir en av gjengen altså. Ser allerede han minste her tydelig foretrekker å leke med søsknene sine fremfor meg.

Jeg har to barn med 8 års mellomrom. Og venter nå en til, slik at det blir to relativt tette. Har valgt det bevisst med tanke på at de to yngste skal kunne få mye glede av hverandre, og fordi det passer meg karriæremessig å få barn nå. Vi ønsker oss mange barn, og siden jeg er 30 år føler vi at det er lurt å få de nå

Å ha stort mellomrom mellom barna har vært helt herlig! Den store har jo ikke det behovet som et mindre barn, og er mye mer selvstendig. Dessuten kan den største være til stor hjelp. Den største får også en stor og gjerne etterlengtet glede av å få småsøsken, og det har i vårt tilfelle, vært lite eller ingen sjalusi å spore.

Ja, det er utrolig morsomt hvordan yngste henger seg på eldste. i allefall her i huset ser vi det så utrolig tydelig når de er så tette, de er gode lekekompiser, og samtidig driver jo yngste bare å hermer etter eldste. Det er som om man hører og ser alt dobbelt. Alle ord og setninger og utrop gjentas, alle bevegelser osv. men - utfordringen kommer jo i det øyeblikket det kun er EN av en leke!! - eller de har ulik farge:S

Men jeg merker hvor utviklende det er for yngstemann, hun har jo lært seg å snakke med fulle setninger utrolig raskt, takket være søsteren:) - i tillegg så skulle det også hermes når vi drev med dotrening på eldste:laugh: I begynnelsen var det bare lek for yngste, men plutselig sa det plopp:laugh:

Kjenner igjen den der EN leke problematikken ja:laugh: Og merkelig at farge skal ha så mye å si! Akkurat samme greia her:laugh:

Tenker vi kommer til å kjøre dobbelt framover, er jo ikke så langt mellom bursdagene så de får få det samme tror jeg:P

Vi har også mye gitt det samme til de eldste jentene for å unngå krangling...funker fint det ja
Men de finner jo ganske raskt noe annet å krangle om

Eg kler ofte gutane i dei same klerne,og har ein del like kler...synst da er søtt eg=)

Ja er artigt å sjå korleis han åler seg etter dei to andre...!!Ser kor godt lag dei har med kvarandre..Utrule morro,sjølv om da er travelt....

Men sjølvsagt er det opp til kvar enkelt når ein vel å få ungane...eg er jo berre 24 år og 3 barnsmor...så eg gler meg til å få litt tid for meg sjølv når eg kjem i 30 åra..heh=)

24 år og tre barnsomor turid!!! det er ikke dårlig:) . Får du mye hjelp fra foreldre/svigers?
Hvor gammel var du da førstemann kom?

Flere som meg det Da ender nok du opp med 5 stk du og skal du se! hehe
Jeg fikk min tredje da jeg var 22 år!

Gurimalla så effektive dere har vært! - Det står respekt av å få barn så tidlig. Jeg var ikke voksen nok første halvdel av 20 årene til det, det hadde rett og slett ikke vært forsvarlig:laugh: - selv om jeg fortsatt ikke føler meg voksen, da.... men har jo blitt litt mer fornuftig.... håper jeg:blink: hehe

Samma her hønemor! Jeg var student med store bokstaver de første årene i 20 årene. Men nå er det ungen min for alle pengene. Det er jo knall morsomt! Så skjønner at mange velger barn tidlig. Og handler jo ikke å velge bort noe annet. Bare får en litt annen prioriteringsrekkefølge? eller?

Eg var 19 når eg vart gravid med første..20 når ho vart født...
Så kom neste 2 år etterpå,og siste 1 år seinare...

Får veldig masse hjelp...Har heldigvis både foreldre og svigerforeldre i samme bygda,og dei er flinke ti å stille opp for oss...Har og 2 onkler og 2 tanter(til ungene altså) i samme bygda..Dei stiller glatt opp og=)

Ja ser ikkje bort i frå at eg ender opp med 5 eg heller...sjølv om me snakkar om at det er nok med 4 då=)


Det verste er at eg har ein mann som er med på alt muleg rart,så eg sit for det meste heime aleine med ungane...Da er da som irriterer meg mest for tida...

Hønemor skrev:
Når det gjelder å føle seg voksen så tror jeg ikke det kommer noen gang:) Går fremdeles rundt og innbiller meg at jeg er 18 (selv om jeg ser at jeg HELDIGVIS er mye mer voksen enn de 18-åringene jeg kjenner:P )
Ifølge min sviger-bestemor på over 80 så føler hun seg ikke så voksen og gammel hun heller:laugh:

Angående det å få barn tidlig så tilpasser man seg jo situasjonen. Det finnes jo de mest uansvarlig mennesker som klarer foreldrerollen strålende likevel når barnet først er kommet:)

Jeg går og å venter på å bli voksen!!
Men om man ikke føler seg voksen når man er 80 engang får jeg kanskje finne noe bedre å vente på

det er hva du føler som er den ekte alderen!!!!

MiriamN skrev:
Ååh - DET var bra sagt!! det skal jeg begynne å leve etter:laugh: hva skal jeg kalle rynkene mine? - hæ? rynker jeg? neinei det er bare fjortissrynker! haha

Apropos tv serier ( vel, det er vel ikke noe apropos i denne tråden, men:P ), ett program som får meg til å føle meg gammel er det derre ungkaren 20 vs 40!

Har to jenter med 3års mellomrom
det går kjempe greit:cheer:
største slutta med bleier rett før andremann kom, og slutta med vogn og sove dagen rett før mini kom.. veldig kjekt med ei stor jente og ei lita:silly:

Hønemor skrev:
Om jeg er så gammel som jeg føler meg er jeg alt fra 3-100...alt etter dagsformen
Og ungkaren ja, føler meg også gammel når jeg ser det. Det er så mye snakk om hvor gamle de stakkars 40 åringene er! Og jeg er nærmere 40 enn 20 selv liksom....men jeg er da bare knapt ute av tenårene sånn egentlig

Hønemor skrev:
Du må ikke se sånne program Hønemor:laugh: Du kan komme til å føle deg gammel:laugh:
Og rynker? Hva er det? Er bare litt trøtt i trynet pga all nattevåken:)

Ungkaren er et snålt og dårlig program etter min smak....!!
Eg hadde aldri kunne meldt meg på noko slikt,og utlevert meg på den måten som dei gjere...!!
Men sånn e no eg...

Likar heller oppussingsprogram eg=)hehe....

No e ungane i seng,og mor har litt tid for seg sjølv og dataen=) fy søren kor godt=)

MammasLilleVidunder skrev:
For å være helt ærlig, så har det holdt å se på reklamen bare... merker at jeg bare synker et lite hakk sammen, og at furteleppa vokser en millimeter (men ikke mer enn det, da).. hahaha:laugh:

Hønemor skrev:

Og synke sammen er vel og alderen....man synker sammen med årene vet du

Plummis skrev:
Nå føler nok Hønemor seg myyye bedre:laugh:

Flink til å trøste jeg

Meeeen nå er vel jeg strengt tatt eldre enn henne, så jeg skal vel ikke snakke tror jeg
Dessuten er vi absolutt i vår beste alder!

Enig i det med beste alder:) Selv om jeg har to år igjen til jeg tipper over 30:cheer:
Mye heller det enn å forbli 20 resten av livet *grøss*

hihi:laugh: Jeg er nok desverre også nærmere 40 enn 20, og det med å synke sammen, det er vi inneforstått med her i huset. min mann har krympet 1 cm siden sesjon! haha:laugh:

Har faktisk også krympet 1 cm siden jeg gikk på ungdomsskolen!!

hahahaha:laugh: hvordan går det med furteleppa da?

Furteleppa henger og blafrer mellom alle rynkene som vanlig

Meg å min bestemor kom frem til at rynker er biologiens dagbok! Jo mer du lever jo større blir boka. Så jo fler rynker jo mer har du levd.... Et bevis rett å slett.

JEg så ett bilde av Meg Ryan her om dagen. Ho så ut som om ho var 25 og ho er 47. Silikon over alt, en bra plastisk kirurgi, men det så bare så uuuurolig teit ut! Dama er 47!!!! Greit å ta vare på seg selv men det der blir bare dumt. Det er en tid for alt, og når en er 47 år gammel er det ikke meningen at en skal se yngre ut eller penere enn sin egen unge...

Du har så mange kloke ord, du MiriamN:cheer: hihi